I går så jeg et program på TvNorge som virkelig gjorde inntrykk på meg. Programmet var laget av et tidligere mobbeoffer, som ennå slet noe med ettervirkningene av mobbingen hun hadde vært utsatt for. I dokumentaren møtte vi mobbeoffre og mobbere. Vi fikk også møte en som hadde mobbet filmskaperen da hun gikk på ungdomsskole. Det var nokså interessant å høre forklaringen hans på hvorfor han hadde mobbet. Det var rett og slett tankeløshet. Noen av de andre mobberne sa at de gjorde det på gøy!(?) (Da kan en virkelig lure på hva slags oppdragelse de har fått, spør du meg)
En lærer forklarte også noe om mobbefenomenenet. Hun sa at barn ungdom er i en utviklingsprosess sosialt sett, og noen ganger gjør de feil (for eksempel når de mobber andre). Det som gjør det spesielt vanskelig når det gjelder mobbing, er at mobberne ofte oppfører seg bra overfor voksne. Derfor tar ikke voksne det så alvorlig.
Det som også kom fram i programmet var at mobberne ofte mobbet for å få høyere sosial status/vedlikeholde den høyere sosiale statusen sin, noe jeg føler er uttrolig forkastelig.
Dette bringer meg over til skolemassakeren i Finland og andre skolemassakre. Mange av dem som begår skolemassakre har ofte blitt utsatt for mobbing . Så for dem er en massaker en måte å få ut frustrasjonen sin på ved at de hevner seg. Og jeg må bare si at jeg forstår dem godt! Det å gå rundt i konstant frykt for å bli mobbet (baksnakket, slått, spytt på hånet m.m) er ingen forunt oppleve!
Dette blir selve utfordringen i forhold til det jeg tror på. For det står jo i Bibelen at om noen slår deg på det høyre kinn så vend det venstre til. Etter mye lesning i Bibelen har jeg sett at dette må sees i forhold til det dobbelte kjærlighetsbud: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og all din forstand og din neste som deg selv. Dette innebærer at en ikke skal drepe mobbere og andre tilfeldinge ofre (og heller mobbeoffre). For alle mennesker har like stor verdi, for vi er alle skapt i Guds bilde. Samtidig skal en heller ikke drepe noen, fordi de aller fleste ønsker ikke å bli drept (selvmordskandidater kan nok ønske å bli drept av noen for da slipper de å gjøre det selv, men dem ser vi vekk ifra her). Men en kan og bør gi beskjed til en mobber som mobber en at en ikke liker mobbingen. Hvordan en gjør det er det ingen god fasitløsning. Men det viktigste er at mobberen ikke får knekket deg.
Noen av mobbeoffrene i programmet hadde greid å innvolvere en lærer i problemene sine, og da ble det mindre mobbing av dem/ingen mobbing. På en skole hadde de startet opp et matlagingskurs hvor mobbeoffre og deres plageånder samarbeidet om å lage lunsj til de ansatte på skolen. Gjennom dette kurset hadde de lært og omgåes hverandre på en respektfull måte.
. Det nærmeste jeg har kommet stavhopping er høydehopping. Men jeg ble etter hvert rammet av høydehoppanger da jeg hadde kollidert med den harde høydehoppstangen x antall ganger 
