Som tittelen sier har jeg ikke barn + at jeg er kristen. I tillegg kan jeg nevne at jeg har vært gift i noen år med en mann som jeg er veldig glad i.
Vi har altså valgt å ikke få barn foreløplig, men kanskje om noen år får vi det. Foreløplig er livssituasjonen vår slik at det ikke passer med barn ennå.
I kristne sammenhenger har jeg i de senere år merket at det er mer utfordrende å være når en ikke har barn. Og barn er det ofte mye av i kristne menigheter (i hvert fall dem jeg har vært i i Oslo)! Så blir det gjerne slik at foreldrene til barna snakker mest med foreldrene til andre barn, og dermed faller jeg og mannen min litt mer utenfor.
For noen dager siden søkte jeg på internett for å se om det fantes noen “kristne tilbud” for dem uten barn. Det var ikke så veldig mange jeg fant. Jeg fant ut at KFUM/KFUK snart skulle starte opp med et tilbud til voksne. Så fant jeg jeg noen kor for godt voksne (men ikke alle liker å synge i kor). Så har jo en såkalte “stormenigheter” som Storsalen og OKS, hvor det er større muligheter for å finne par som ikke har barn. Men det finnes ingen “lavterskeltilbud”, så derfor denne bloggen her.
Så om du og partneren din har valgt å ikke få barn, er ufrivillig barnløs eller av andre grunner ikke har fått/valgt å få barn, så er du velkommen til bloggen min. Andre er selvsagt også velkommen til bloggen min. – legg gjerne igjen en beskjed.
Til slutt vil jeg si at et av målene med bloggen er at den skal bli lagt merke til, slik at det skal bli lettere for kristne uten barn å være del av en menighet (som gjerne har mange barn). Det er kanskje ikke så mye som skal til, en vennlig samtale.
Rebekka
Ps! Har også møtt god omtake fra kristne par med barn, som har forstått at det ikke alltid er like lett å være i en menighet med mange barn.
2 svar so far ↓
Mishka // august 11, 2008 kl. 9:12 pm
Det forbauser meg i grunnen at voksne uten barn blir satt utenfor. min erfaring fra tidligere er at de voksne med barn ofter kontakter hverandre pga barna. Det må være særligt vanskelig for dem som ønsker seg barn, men ikke får. de kan jo ikke bare føye det bort med “vi venter”, men må ofte tåle ting som “det er Guds vilje” eller “stakkars dere”- etterfulgt av et “vi skal be for dere”. Selv var jeg i samme situasjon en gang. Nå har jeg riktignok forandret den statusen. nå er jeg det motsatte av dere. Kvinne med barn, men uten mann. Og det er slett ikke lett for den gruppen heller. å overbevise andre om at jeg faktisk ikke ønsker noen mann.
Lykke til med bloggen
Rebekka // august 15, 2008 kl. 11:20 pm
Hei.
- hyggelig at du ville skrive en kommentar. Nei det er ikke lett for enslige med barn heller. – leste litt om det på nettet for leden dag. (Mener jeg leste at Røde Kors i Oslo har en gruppe for enslige med barn).
Ellers så har jeg ofte opplevd at barn fungerer som kontaktskapere i menighetssammenheng. Og når du ikke har barn så kan utfordringen bli større, og i hvert fall hvis en ikke er så veldig utadvendt (jeg er nok ikke det).
Ellers så kjenner jeg til folk som har sluttet å gå i kirken, når de er i den livsfasen som jeg og min mann er i, så derfor denne bloggen her.