Rommet med det røde teppet

I dag har jeg nettopp lest ut en Victoria Holt bok: Rommet med det røde teppet. Boken handler om den 18 år gamle Ellen som har vokst opp hos en ukjærlig tante. En dag får hun brev fra en slektning, Jago, som bor på på en øy utenfor kysten av Cornwall. Jago ber henne komme til øyen.

Boken i seg selv er slik at en forstår at det går godt til slutt (det gjorde det også godt å lese den). Men før den tid skjer det mye spennende og en får del i noen oppmuntrende ting. For eksempel det at Ellen greier å holde seg oppe selv når hun møter motgang. For livet blir ofte hva en gjør det til. Hvis en velger å tenke positivt, så er det større sannsynlighet for at ting går bra. Men hvis en begynner å gi plass for det negative, så får en ofte en negativ tilværelse. Dette har jeg selv sett i praksis. Jeg har møtt mennesker som har gjort begge disse delene. Dem som har valgt å tenke positivt selv om de gjerne ikke har det slik som de ville ha hatt det, har en tendens til å ha det bedre enn dem som tenker negativt

Rebekka